MOTSTANDSMANNEN

henry skuespiller

– TRØNDELAG TEATERS KRIGSHISTORIE DEL 2

Teatervirksomheten under andre verdenskrig ble sterkt regulert av okkupasjonsmakten, men skuespiller, instruktør, forfatter og teatersjef Henry Gleditsch hadde bestemt seg for å ikke gi etter – han skulle yte motstand der han kunne, og det klarte han inntil han ble skutt av tyskerne morgenen 7. oktober 1942.

Gleditsch motstandskamp på Trøndelag Teater kan i følge Thoralf Berg (2007) i boken Henry Gleditsch, skuespiller, teatergründer, motstandsmann, karakteriseres som en bevist forhalingsstrategi, hvor Gleditsch gjorde alt for å legge hindringer i veien for at okkupasjonsmaktens nye regler og forordringer skulle bli iverksatt raskt og effektivt.  Gleditsch irriterte nazistene. Uansett hva myndighetene bad han om hadde Gleditsch en motforestilling som skapte hindringer og lange prosesser.

Gleditsch var også synlig i opposisjonen mot myndighetene. Noe som ble svært tydelig våren 1941, da myndighetene kom med loven om at skuespillere ikke kunne nekte å spille offentlig på grunn av politiske årsaker, og loven om at alle norske teatre fra nå av måtte søke tillatelse for å kunne drive teatervirksomhet. Les mer om de nye lovene i blogg-innlegget: Den kortvarige lykken.  Gleditsch hadde en sentral rolle i begge disse to sakene. Innskrenkningen av skuespillernes frihet førte til en stor skuespillerstreik i mai, etter at noen skuespillere ved Nationaltheatret hadde fått yrkesforbud. Streiken endte i flere arrestasjoner og trusler om dødsstraff. Blant de arresterte var Henki Kolstad og Erik Melbye Brekke ved Trøndelag Teater. Gleditsch var en aktiv medspiller i å orkestrere steiken ved Trøndelag Teater.  Han bad alle de ansatte ved teatret om å streike – noe som må sies å være uvanlig sett fra en arbeidsgivers side.

teatersjef henry

Gleditsch sa dessuten opp stillingen sin som teatersjef våren 1941 på grunn av den sterke teaterreguleringen som oppstod med innføringen av lisensens for å drive norsk teatervirksomhet.  Trøndelag Teater måtte som et resultat av dette legge ned teatervirksomheten mai 1941. Forestillingen Lykken banker på av Ralph Benatzky og Hans Müller-Einigenble derfor bare spilt 2 ganger mai 1941. Gleditsch ble allikevel overtalt til å sette i gang med høstsesongen, og som det eneste norske teater sendte ikke Gleditsch inn Trøndelag Teater sin søknad om bevilgningslisens for å spille teater. Etter en lengre prosess hvor han forhandlet om kontrakten, sendte han inn en kortfattet søknad. Thoralf Berg skriver: ”Dagen etter sendte Gleditsch en meget kortfattet søknad om ”beviling til drift”, undertegnet ”Ærbødigst” (Berg, 2007: 90). Lykken banker på ble derfor satt opp igjen i september samme år.

Gleditsch brukte også publikumsboikott- av sitt eget teater, som en del av sin motstandsstrategien. Dette ble spesielt tydelig ved et tyskt gjestspill på Trøndelag Teater,  som var arrangert som en del av okkupasjonsmaktens kulturutveksling mellom Tyskland og Norge, hvor Gleditsch gjorde alt for at tyskerne ikke skulle føle seg velkommen.

Fortsettelse om Trøndelag Teaters krigsår følger

KILDE:

Berg, Thoralf (2007): Henry Gleditsch, skuespiller, teatergründer, motstandsmann, Communicatio Forlag AS, Trondheim

Advertisements

Én tanke på “MOTSTANDSMANNEN”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s