DEN DAGEN DA HÅRET BRAKK

201409251324

For en tid tilbake lånte Liv Aakvik oss deler av sitt arkiv fra Tramteatret-tiden (1976-1986). En kuriositet dukket opp i dette arkivet; konstellasjonen Familien Swane og deres samarbeid med Dario Fo.

Familien Swane bestod i begynnelsen av Tramteatrets Liv Aakvik, Terje Nordby og Helge Winther-Larsen, samt Thea Stabell, Sigve Bø og John Sigurd Christensen. Sigve Bø falt etter hvert fra og Anders RoggHenrik Scheele og Frode Rasmussen sluttet seg til.

Deler av gruppen møtte Dario Fo i Holstebro i 1980, og skjønte allerede da at dette var mannen de skulle følge. Og tre år senere fikk de til et samarbeid med kongen av politisk farse. Teatergruppen Familien Swane ble dannet rundt dette samarbeidsprosjektet.

Fo hadde lest et synopsis av et utkast til et stykke skrevet av Terje Nordby. Stykkets tema var prostitusjon som var ett hett tema i Norge sommeren 1983. Dario Fo aksepterte et samarbeide på dette grunnlaget. Fo forteller selv, i en reportasje laget av NRK, at dette var første gang han inngikk et samarbeid med andre kunstnere hvor hensikten var å arbeide med andres konkrete tekstutkast.

Den norske teatergruppen reiste til Venezia i desember i 1983, og i tre uker fulgte de Dario Fo og hans teater på turné i Nord-Italia. De møttes i pauser mellom Fos forestillinger. Han lærte dem om sin teaterfilosofi og sine arbeidsmetoder ved utviklingen av en tekst.

Paradokset, vanskeligheten,
 den usannsynlige motsetningen,
den uløselige og utrolige konflikten,
det er forutsetningen for det spennende teatret.

Terje Nordby glemmer manuset han skrev i Italia på en togstasjon i Nord-Italia. Så han ender opp med å skrive noe helt nytt. I artikkelen Miraklet på Bjølsen. Tanker rundt et møte med Dario Fo (i: Norsk dramatisk årbok 1998) forteller han om skriveprosessen:

”Våren 1984 reiste jeg til Oslo og låste meg inne alene i en lånt leilighet for å skrive ferdig manuskriptet. […] Jeg satt på Bjølsen og skulle krone denne prosessen med norsk dramatikk av en helt ny ukjent type. Det ble for mye. Jeg var lammet. […] Plutselig fikk jeg en ubendig trang til å skrive et stykke likevel, et annet stykke. Jeg begynte å skrive mitt eget stykke, slik jeg lystet og uten tanke på å prestere noe annet enn det som jeg der og da syntes var interessant. Figurene begynte å leve sitt eget liv og jeg lot dem gjøre det. Det tok 24 timer inkludert matpauser.

I ettertid skjønte jeg at jeg hadde lært av Dario Fo det viktigste noen har lært meg: Å gi opp å forsøke å skrive etter en viss standard, enten standarden er bestemt av publikum, et politisk program, teatersjefen, markedet, lommeboka, tidens smak, gruppa, kritikerne, Kulturrådet eller fascinasjonen for et dramatisk idol.» (gjengitt med tillatelse fra Terje Nordby)

brakk

I mars 1984 startet prøvene, og 28. mai var det urpremiere på farsen Den dagen da håret brakk. Erik Pierstorff anmeldte forestillingen og var meget begeistret (i: Dagbladet, 5. Juni 1984):

«Det er en så makaber humor i en så surrealistisk virkelighetsskildring at den må sies å betegne noe nytt i norsk teater. Den betegner en frihet i handlingsgangen som gir de enkelte skuespillere mulighet til å briljere i enkelte scener. Og de griper den begjærlig. Tilsynelatende beveger stykket seg efter frie assossiasjoner, men eftersom det skrider frem, tetner det til for så å løsne igjen i barokke opptrinn […] Jeg kan i farten ikke tenke på en forestilling i Norge hvor det komiske element har vært så fruktbart og så dristig brukt. […] De er begavete mennesker, men aldri har jeg sett deres talent komme så rikelig til utfoldelse. […] Det er klart dette ensemblet er så mye preget av folk fra Tramteatret at man ikke kan la være å tenke tilbake på «Deep Sea Thriller». Den ble sjelsettende for en utvikling i norsk teater. Det burde denne forestillingen også kunne bli, så mye som er nytt her i en annen feeling for mediet. Ingen som vil snakke med, kan iallfall være bekjent av ikke å ha sett «Den dagen da håret brakk».»

 

NRK lagde en reportasje fra prosessen i Nord-Italia desember 1983 og prosessen i Oslo våren 1984. Denne samt videodokumentasjon av produksjonen finnes i Danse- og teatersentrums videoarkiv.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s